Du har et valg

Eva Elisabeth Ottesen er en aktiv og sprudlende sjel. Hun er selvstendig næringsdrivende gjennom Herbalife Nutrition, og bor i Benalmádena, hvor hun kombinerer jobb og sin lidenskap for helse og trening, med og sosiale- og familiære aktiviteter. Eva har delt omsorg for sine to sønner og samarbeider godt med sin eksmann som flyttet nedover samtidig. -De valgte sammen Den Norske Skolen, Málaga for sine barn og flyttet til Benalmádena for ett og et halvt år siden.

«Du er ikke et tre og har ikke røtter som sitter fast i jorden.

Du kan gjøre akkurat hva du vil.

Hvis du ikke er fornøyd der du er, kan du bare hoppe videre»

Eva Elisabeth Ottesen

Eva er litt overgitt over at folk ikke tenker at de kan leve ut drømmene sine. -Folk sier: «Å du er så heldig, Eva Elisabeth, som kan reise til Spania og gjøre hva du vil». -Jeg har ikke vært heldig. Dette er et valg vi har tatt, sier Eva.

Veltilpasset i skolen

Om bytte av skole forteller Eva at forskjellen har vært som dag og natt. -Det er ikke aktuelt å flytte hjem igjen til en vanlig skole nå, eller tilbake til den skolen vi kommer ifra. Det går bare ikke, ler Eva.

-Dere kommer fra en stor skole i Norge, eller?

-Nei egentlig ikke. Vi kommer fra bygdelandet, men det er to klasser på trinnet med tjue elever i hver klasse. Nå har de laget baser og slått de sammen, så nå er det plutselig førti elever i klassen.

-Da vi kom hit til Málaga havnet guttene i en sammenslått klasse, og fikk tryggheten med å være sammen, forteller Eva. -Der var det tett samhold, og mye sosialt som skjedde. Her på skolen bygger man relasjonene mellom barna veldig godt, og det har vi satt utrolig stor pris på. Nå går de i hver sin klasse, men det er få elever i hver klasse og den oppfølgingen dette gir mulighet for er helt unik. Jeg har én av hver, en som trenger litt ekstra faglig oppfølging, da klarer skolen å tilpasse det. Og så har jeg en som klarer seg kanskje bedre enn noen av de andre, og da lager skolen læringsgrupper så begge blir utfordret på sine nivåer, forteller Eva.

Den Norske Skolen, Málagas største klasse de siste årene, hadde tjue elever. Det er store variasjoner, men klassestørrelser er sjelden over femten. Blir det for få elever på hvert trinn, kan noen klasser dele kontaktlærer og slåes sammen i enkelte fag. Uansett er det alltid fokus på at undervisningen skal tilpasses den enkelte elevs behov.

-Hvor mange er de i klassene til guttene dine?

-I 4 trinn med Oscar, er de fem elever fordi det har vært litt frafall etter jul. I 5 trinn med Adrian er de ti.

-Det er et stort nok miljø da? De har nok venner å leke med?

-Jada, det er helt supert. De storkoser seg. Tredje og fjerde trinn jobber en del sammen. Likeså femte og sjette.

Bor som i Norge

Kan du fortelle litt om hvordan dere bor?

-Vi, Peter og jeg, leier hvert vårt rekkehus i en spansk urbanisasjon. Det er nære alt her i Benalmádena. Det ser jeg er en utfordring for dem som bor litt lengre unna. Det blir fort mye trafikk og kjøring. Her vi bor er det to store, deilige hager, litt slik som det er i Norge; trygt og vi kan slippe ungene ut for å leke. Det er fire andre norske familier som også bor her i området. Ellers er det annerledes her i Spania, som voksen må man følge med på nesten alt ungene gjør.

Hvilket tidsperspektiv har dere på oppholdet her?

I utgangspunktet tenkte vi et år, men det var selvsagt mye å finne ut av da vi flyttet hit, og det første året gikk nesten litt masete fort. Nå kjenner vi at vi ikke kan reise hjem igjen, så nå har jeg lagt ut huset mitt for salg! Jeg ser for meg at vi skal gå skoleløpet ferdig her. «Nothing is forever» men nå trives vi i hvert fall veldig godt, sier Eva.

Impulsiv flytting

-Peter, faren til guttene, startet et kontor her nede sammen med noen kamerater. Det er et online support/service kontor, og da tenkte jeg at «okay, jeg jobber jo hjemmeifra og kan jobbe hvor som helst, så da flytter vi etter». -Jeg er ikke fremmed for sol og varme, og nå får guttene være nærme pappa også. Jeg ser på dette som en vinn vinn situasjon, og at vi er utrolig heldige som har grepet denne muligheten. Vi samarbeider veldig godt, sier hun.

-Vi bestemte oss i juni, og snudde oss veldig raskt. Fikk skoleplass etter ferien var begynt. Det var bare flaks at det var noen på kontoret. Jeg leide ut huset og dro ned fra 1. august. Den første tiden flyttet vi fra ferieleilighet til ferieleilighet før vi fant et sted å bo, forteller Eva.

Venner og relasjoner

-De fleste jeg kjenner her nede hadde i utgangspunktet planlagt et kortere opphold, på et halvt år eller et år, men de aller fleste familier utvider med minst ett år. Det er det eneste som er negativt, at det er så stor utskiftning av elever, men jeg synes skolen takler det bra. De er flinke og gjør mye gøy og sosialt og greier å knytte elevene sammen og skaper relasjoner. I fjor høst hadde de nesten en aktivitet som skjedde hver uke; Det var museum, stranddag, sommerfuglparken, lek i palomaparken osv. De var på tur og de var mye ute også i arbeidsøktene, alt fra å telle biler i mattetimen for å lage søylediagram til hele dager ute. Ungene var veldig facinert over det. Og man blir raskere og bedre kjent.

Guttene savner nok bestekompisene sine i Bergen av og til, men vi har vært heldige og har hatt dem på besøk. Med WhatsApp og FaceTime blir verden mindre, og vi kan fly til Bergen på fire timer. Det er ikke mer tid enn min far bruker når han kjører til hytten på Geilo. Jeg kjenner at det er helt okay.

Skolen har det slik at alle må hente barna sine i klasserommet når skoledagen er over. (hvis man ikke har levert samtykkeskjema på at de kan gå ut selv.) Jeg tenkte på dette her om dagen, det er nok med på å knytte de vokste sammen også. Når foreldrene står utenfor og prater sammen 5-10 minutter hver dag skapes gode relasjoner også der. Vi er en ekstremt tett og sosial gjeng. Vi drar på stranden og fjellet og i parken og i badeland, og vi gjør nesten alltid noe sosialt når det er korte dager på skolen og i helgene. Vi har knyttet vennskap som jeg vet vi kommer til å ta med oss videre, selv om mange av dem nå har flyttet hjem. Vi har allerede besøkt to av familiene i Norge, forteller Eva.

Integrerer seg

-Har dere noen spanske venner?

-Man kan velge å være veldig norsk sosialt hvis man ønsker det. Det er foreldrekafe etter skolen, og mammakafe når ungene er levert. Padeltreninger både dagtid og kveldstid. Så man kan virkelig forholde seg til kun det norske miljøet hvis man ønsker det. I fjor gjorde vi det. I år har jeg vært litt bevisst på dette. Jeg vil lære mer spansk og være mer sosial og følge den spanske kulturen.

Eva har vært med på noen fjellturer med bare spanske, og jobber med språket, men har fremdeles flest norske venner. – Jeg tror spanjolene også kjenner på at det er litt skummelt og at vi utlendingene kommer og går. Men jeg har fått noen spanske venner nå, og ungene går på spansk padeltrening isteden for det norske avslutter Eva.

Guttene til Peter og Eva liker seg på skolen og har forsøkt mange fritidsaktiviteter, blant annet svømming og skøytetrening. Nå trener de padel på en spansk klubb rett i nærheten av der de bor.
I Spania er det ikke lov å sende barna ut på gaten på egenhånd når det ringer ut. Det at foreldrene står sammen utenfor klasserommet hver dag for å hente barna sine er også en bra arena for å knytte bånd og planlegge ting sammen, mener Eva.

«Jeg er takknemlig for all den tiden jeg får med guttene i forhold til så mange andre foreldre. Jeg føler stor takknemlighet over å kunne jobbe og leve så fleksibelt som vi gjør. At jeg slapp å stå i mørket i kø utenfor barnehagen for å levere. Jeg er så glad for at vi ikke har hatt det sånn, og at jeg har valgt en jobb jeg kan jobbe hjemmeifra og derfor har kunnet velge barnehage for bare noen timer, så de kunne kose seg og få det sosiale»

Eva Elisabeth Ottesen