Samefolkets dag = Samefolkets uke

Det at samefolket har nasjonaldag i dag, den 6. februar, har utløst flere små og store prosjekter ved Den Norske Skolen, Malaga. Noen klasser har hatt tverrfaglig samisk fokus i ukesvis, og andre er i ferd med å lande innholdsrike og kreative presentasjoner. De fleste klassene har i tillegg markert dagen med samisk musikk, kunst og opplysende undervisningsøkter.

Et sterkt møte med Samisk kultur. Det er mye å lære gjennom samenes historie: -Ikke bare om samene, men også om menneskeverd, identitet og rasisme.

Samisk kultur og historie

10. trinn har jobbet med flere parallelle samiske prosjekter i de ulike elevgruppene den siste uka. En elevgruppe er midt i et større samisk historie- og frigjøringskamps-prosjekt i sine samfunnsfagstimer. I dag, på samenes nasjonaldag, starter økten med mektig, samisk samfunnsmusikk, framført gjennom “Svenske talenter”.

-Jeg ville dere skulle få høre denne sangen, som  en kontrast til den vanlige joiken flere gjennom tidene har valgt å tulle litt med. Samefolket har måttet kjempe for sin kultur, og har opplevd rasisme og utestengelse. En periode var språket deres ulovlig å snakke, og folk måtte ta avstand fra sin egen kultur, begynner lærer Hilde Rasmussen, og fortsetter med å gjenta kompetansemålene hun ønsker elevene skal levere noe om: Hovedtrekk ved samisk historie og kultur fra midt på 1800-talet og frem til i dag, samt konsekvensene av fornorskningspolitikken og samenes kamp for egne rettigheter. Elevene, skal også gjennom denne oppgaven drøfte idealer om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme både i et historisk og et nåtidig perspektiv.

For å gjøre stoffet levende kan elevene benyttet både film og bilder såvel som tekster. De skal presentere samisk kultur og historie på en kreativ måte, og har jobbet med prosjektet i to uker. Ved å bruke greenscreen*, (*filming foran en grønn bakgrunn) kan elevene flytte seg selv og sin egen fortellerskikkelse inn foran historiske bilder og begivenheter. Appen “Clips” er også flittig i bruk, og presentasjonene blir veldig kreative og varierte, forteller Hilde. Andre forslag til apper som elevene fikk bruke, var iMovie, garageband, clips og stripdesign. -Dere velger selv hvilke delemner dere vil fokusere på, men dere skal lage en kreativ presentasjon, sto det i oppgaveteksten elevene fikk av læreren sin før oppstart.

 

En annen elevgruppe har levert mer tradisjonelle og informative presentasjoner med fokus på basiske faktaopplysninger om samefolket som alle bør kunne.

Samiske familier

Familiene har samiske etternavn, og kommer fra Tana, Karasjok, Nesseby, Kautokeino og Snåsa. De har forskjellige samiske familiebakgrunner, og har lært mye om "sin egen" og andre samers kultur. Nå er prosjektet over i en fase der lærer Agrin fletter inn andre fag og oppgaver som familiene løser sammen.

Det står engelsk på timeplanen. Belysningen er dempet, og behagelig, myk samisk musikk strømmer inn i rommet. Sjettetrinn har dannet små samiske familier, og sitter gruppevis med familien sin. Familiene kommer fra flere kanter av landet, og har forskjellig samisk bakgrunn. Akkurat nå forfatter familiene besvarelser på engelske brev, skrevet til dem fra deres “amerikanske venner”. Tidligere denne uka har familiene lært om “sin” kultur og historie, og de har laget samiskinspirert kunst som henger på veggene. Flere små og store flerfaglige delmål er belyst denne uka, sett fra samefamilienes synsvinkel. 

Familiene har egne postkasser på veggen. Der dukker det opp post som forteller hva familiene skal gjøre.

Sang og nordlys

I 8. trinns  i dag skal ta for seg Samisk nasjonalsang og se nyhetene på NRK Sápmi i dagens samfunnsfagstime, og male nordlyset i kunst- og håndverkstimen. -Vi følger opp neste mandag med samisk historie og Kautokeino-opprøret senere denne uka opplyser klasselærer Kurt Eriksen.

Den Samiske Nasjonalsangen

Langt nord under Store Bjørnen
sakte stiger Samelandet:
Vidde seg bak vidde strekker,
sjø ved sjø hvor øyet rekker.
Lier, åser, snaue rabber
hever seg mot himmelbrynet.
Elver bruser, skoger suser,
stålgrå, steile fjell-nes skyter
mot det ville hav seg ut.
Vintertid med storm og kulde,
snefokk uten mål og måte.
Sameslekten dog av hjertet
henger med sitt hjem og yrke.
For en vandrer månen skinner,
nordlys flimrer, stjerner tindrer.
Reingrynt høres mellom krattet,
sus og brus fra sjø og slette,
pulkestøy langs vintervei.
Og når sommersolen gyller
fjell og skoger, hav og strender,
fiskere i gullglans gynger,
gynger stilt på hav og innsjø.
Gyllent glinser svømmefugler
og som sølv de store elver.
Staker glimter, årer glitrer,
Folket under sang det farer
gjennom stiller, stryk og foss.
Samelandets ætt og stamme
utholdt har og tålt så mange
herjingstokter, bannskaps-handler,
frekke falske skattefuter.
Hill deg, seige samestamme!
Hill deg, fredens rot og flamme!
Aldri er der kamper kjempet,
aldri broder-blod har runnet
i den stille sameslekt.
Våre fedre før har seiret
over dem som urett øvet.
La oss også motstå, brødre,
dem som vil oss underkue!
Solens sønners seige avkom!
Aldri skal du overvinnes
om ditt gyldne språk du vokter,
husker dine fedres tale:
Sameland for samene!

Sámi soga lávlla

av Isak Saba

Guhkkin davvin Dávggáid vuolde
sabmá suolggai Sámieanan.
Duottar leabbá duoddar duohkin,
jávri seabbá jávrri lahka.
čohkat čilggin, čorut čearuin
allanaddet almmi vuostái.
Šávvet jogat, šuvvet vuovddit,
cáhket ceakko stállenjárggat.
máraideaddji mearaide.
Dálvit dáppe buolašbiekkat,
muohtaborggat meariheamit.
Sámisohka sieluin mielain
eahccá datte eatnamiiddis:
Mátkálažžii mánuheabit,
giđđudeaddji guovssahasat, –
ruoškkas, ruovggas rođuin gullo,
juhca jávrriin, jalgadasain,
geresskálla máđiid miel.
Ja go geassebeaivváš gollut
mehciid, mearaid, mearragáttiid,
golli siste guollebivdit
suilot mearain, suilot jávrriin.
Gollin čuvget čáhcelottit,
silban šovvot sámieanut,
šelgot čuoimmit, šleđgot áirrut,
luitet olbmát lávllodemiin
geavgŋáid, guoikkaid, goatniliid.
Sámieatnan sohkagoddi –
dat lea gierdan doddjokeahttá
goddi čuđiid, garrogávppiid,
viehkes vearrevearroválddiid.
Dearvva dutnje, sitkes sohka!
Dearvva dutnje, ráfi ruohtas!
Eai leat doarut dorrojuvvon,
eai leat vieljain varat vardán
sámi siivo soga sis.
Máttarádját mis leat dovle
vuoitán vearredahkkiid badjel.
Vuostálastot, vieljat, miige
sitkatvuođain soardiideamet!
Beaivvi bártniid nana nálli!
Eai du vuoitte vašálaččat,
jos fal gáhttet gollegielat,
muittát máttarmáttuid sáni:
Sámieatnan sámiide!

-Vi gratulerer så mye med dagen til alle med samisk opprinnelse, og tusen takk for alt dere har å lære oss!

Hilsen oss på Den Norske Skolen, Malaga

Norskeskolen