Å holde seg oppdatert for å kunne tilby de beste metodene for innlæring er en viktig prosess som lærere jobber kontinuerlig med, men denne våren går skolen i tillegg inn for et kollektivt løft innen tilrettelegging av læring på Den Norske Skolen, Málaga. En læringsaksjon er en metodisk tilnærming for utvikling og læring. Under denne læringsaksjonen hjelper lærerne hverandre med å trene på, utvikle, og legge bedre strategier for planlegging av undervisningen.
Mål og vurdering samtidig
Hver enkelt lærer har gjerne sine egne metoder som de synes fungerer godt, og vaner som det kan kreve mye vilje, energi og pågangsmot å skulle snu rundt på. -Og hvorfor skal vi egentlig snu opp ned på metoder som vi føler fungerer godt? Svaret ligger i spørsmålet. For selv om noe fungerer veldig godt, kan det finnes enda bedre metoder, og om så er bevist; -Kan man da forsvare å ikke utvikle metodene sine for å kunne tilby elevene det aller beste?
Dette er ikke noe lærerne skal gjøre i tillegg til alt vi allerede gjør. -Det handler om å gjøre i stenden for, ikke i tillegg til, presiserer rektor Trude Jahren.
Utvikling av egen praksis på Den Norske Skolen, Málaga gjøres individuelt, men i tett samarbeid med proffesjonsfellesskapet. Hver enkelt lærer plukker selv egne mål for hva og hvordan de vil prøve ut ny praksis, og hvordan dette skal gjennomføres. Et mål kan for eksempel se slik ut:
“I min læringsaksjon ønsker jeg å bli enda mer bevisst på hvordan mine didaktiske og pedagogiske valg kan tilrettelegge for at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, og utvikler sin kritiske tenkning.”
Kollegaobservasjon
Som første verktøy bruker lærerne hverandre, ved å gi og få kollegaobservasjon og tilbakemeldinger. Lærerne velger selv hva de vil at kollegaen skal ha fokus på når de observerer i timene deres, når observasjonen skal skje, i hvilket fag de vil ha besøk, og hvem som skal komme for å observere. Så settes nytenkning fra fagfornyelsen i samspill med erfaring, justerer og utvikler praksisen vår sammen!
Oppskriften for læringsaksjonen er som følger: Lærerne velger først et tema eller innsatsområde, og forklarer bakgrunnen for valget. Innsatsområdene/Aksjonstemaene de velger blant er: Elevmedvirkning, Tverrfaglig undervisning, Dybdelæring eller Verdiløftet. (Se Informasjonsboks)
Baklengs planlegging:
-Det kan være hensiktsmessig å planlegge “baklengs”, oppfordrer rektor Trude Jahren.- Prinsippene for baklengs planlegging er å tydeliggjøre en klar sammenheng mellom definerte læringsmål, læringsaktiviteter og evaluering av læringen, både for læreren og elevene, utdyper hun.
INFORMASJON: Les mer om aksjonstemaene HER:
Elevmedvirkning:
I henhold til prinsipper for opplæringen og opplæringsloven innebærer elevmedvirkning at elevene har rett til å delta i beslutninger som gjelder sin egen så vel som gruppens læring.
I Kunnskapsløftet står det at elevene skal få erfaring med og praktisere ulike former for demokratisk deltakelse og medvirkning, både i det daglige arbeidet i fagene og gjennom for eksempel elevråd og andre rådsorganer.
Elevmedvirkning handler om å involvere elever i læringsprosessen. Forskning på undervisning der elevmedvirkning er integrert, er relativt samstemt på at det fører til selvstendighet, selvregulering, bedre forståelse for hva og hvorfor og høyere motivasjon for læringsarbeidet. Det er også godt dokumentert at manglende elevmedvirkning gjør at skolen reproduserer sosial ulikhet og at erfaring med reell medvirkning styrker demokratiforståelse og samfunnsdeltakelse.
Tverrfaglig undervisning:
Tverrfaglighet er et sentralt prinsipp i LK20, og handler enkelt sagt om å opprette mellom ulike skolefag, mellom skolefagene og til livet utenfor skolen. Gjennom flerfaglig og tverrfaglig arbeid blir elevene trent i å betrakte fagstoff fra ulike faglige vinkler og de utvikler en helhetlig forståelse. Ludvigsenutvalget påpeker at man i alle norske læreplaner har vært opptatt av arbeid på tvers av fag i skolen15 og knytter også begrepet flerfaglighet til fagovergripende kompetanser16. Utvalget bruker begrepet flerfaglighet om arbeid med problemstillinger eller temaer som krever kompetanse fra ulike fag og anbefaler at tre viktige flerfaglige temaer skal være tydelige i læreplanverket17. Utvalget gir også noen anbefalinger for å sikre tverrfaglig samarbeid i skolen.
Tverrfaglig tilnærming til opplæringen bygger på en konstruktivistisk forståelse av læring, altså en forståelse av at elever konstruerer sin egen forståelse av virkeligheten basert på erfaring og informasjon
Elever må kunne bruke det de har lært i en sammenheng i andre situasjoner og sammenhenger.
Dybdelæring:
UDIR definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. UDIR gir klare føringer for at skolen skal legge til rette for dybdelæring for at barn og unge skal utvikle kompetansen de trenger i en framtid som endrer seg raskt.
Dybdelæring forutsetter at elevene arbeider lenge og sammenhengende med fagemner, at de ser meningen med skolearbeidet, og at de samtaler og samarbeider om fagstoffet. Tverrfaglig arbeid åpner for dette.
Verdiløftet:
Opplæringslovens formålsparagraf lister opp verdier som «respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet». Disse verdiene skal gjøre eleven i stand til å møte og mestre dagen og fremtiden.
Skolen skal bygge sin praksis på verdiene i opplæringslovens formålsparagraf. Det er en uttalt verdi at både spesialpedagogisk og allmenn- pedagogisk praksis må sees i sammenheng. Likeledes må undervisning og opplæring må få like stor innflytelse som arena for inkludering og fellesskapsbygging.
I undervisningen betyr dette bevisste didaktiske og pedagogiske valg av undervisningsmetoder for tilpasset opplæring for enkeltelever og inkludering i fellesskapet
PLF/skoleutvikling:
En vanlig definisjon av et profesjonelt læringsfellesskap i skolekontekster, er at det er «et fellesskap som er i stand til å fremme og opprettholde læringen til alle fagpersoner i skolesamfunnet med det kollektive formålet å forbedre elevenes læring»
Kunnskapsløftet 2020 gir tydelige føringer på at ansatte i skolen skal være aktivt deltakende i profesjonelle læringsfellesskap og bidra til å utvikle skolen til en lærende organisasjon (Kunnskapsdepartementet, 2017). I dette ligger det blant annet at lærere, ledere og andre ansatte skal utvikle et kollektivt samarbeid som går utover koordinering og praktisk tilrettelegging av undervisning. Det legges vekt på et profesjonsfaglig fellesskap hvor det reflekteres over felles verdier, innstillinger og oppfatninger som eksisterer, og at man i fellesskap vurderer og videreutvikler pedagogisk praksis (Kunnskapsdepartementet, 2017). Føringene støttes av studier som viser at sterke profesjonelle læringsfellesskap bidrar til et innovativt og faglig lærersamarbeid som øker sannsynligheten for styrket lærerkompetanse og forbedret undervisning (Louis & Marks, 1998; OECD, 2010). Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen.
God ledelse
Det profesjonelle samarbeidet ved skolene forutsetter god ledelse. God skoleledelse forutsetter igjen ledelsesfaglig legitimitet og god forståelse av pedagogiske og andre utfordringer lærerne og andre ansatte står overfor. God ledelse prioriterer utvikling av samarbeid og relasjoner for å bygge tillit i organisasjonen. Skolens ledelse skal gi retning for og tilrettelegge for elevenes og lærernes læring og utvikling. Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste.
Retningslinjer og metoder har vi fått oppskrift på fra seminar med Ingrid Jacobsen og Høgskolen i innlandet (HINN) og retningslinjene er lagt av Udir gjennom fagfornyelsen, læreplanverket.