Vi på Den Norske Skolen, Málaga kaller oss en leksebevisst skole. Her på skolen gir vi også færre karakterer. Men hva innebærer dette for elevene våre?
Gir ikke lekser for leksenes skyld
På Den Norske Skolen, Malaga, gir vi aldri lekser for leksenes skyld. Vi utøver en leksepraksis der vi bevisst tar stilling til om leksene er til det beste for elevens helhetlige utvikling. Det meste av elevens læring mener vi bør foregå på skolen, med kvalifiserte lærere tilstede. Derfor gir vi langt færre lekser enn skoler har gjort tradisjonell forstand – men det betyr ikke at vi er helt leksefrie. Det vil alltid være noe hjemmearbeid som det er hensiktsmessig at elevene gjør hjemme, i forbindelse med forberedelse til undervisningen, lesetrening eller annen øving. Elevene vil også av og til måtte ferdigstille skolearbeid hjemme om det er nødvendig.
I noen fag må man trene, for eksempel i språkfagene. I matte kan leksen eksempelvis være å se en undervisningsfilm på 15 minutter, som forberedelse til timen. Denne formen for «omvendt undervisning» frigjør tid slik at det blir mer tid til hjelp med løsing av oppgaver på skolen med kvalifisert hjelp av lærer, og mer tid til kvalitetstid og opplevelser med familie og venner utenom skoletid.
Vi gir altså ikke lekser i tradisjonell forstand. Dette betyr i praksis at elevene ikke får lekseplan med oppgaver som skal gjøres til neste time. Elever som i enkelte fag kan ha behov for ekstra trening, vil få råd om hva det er viktig å trene på og hvordan dette best kan gjøres hjemme. Elevene kan også oppleve å få et “oppdrag” eller en frist for innlevering av et prosjektarbeid, et særemne eller lignende, hvor noe av jobben må gjøres hjemme. Også elever som ønsker mer trening eller flere utfordringer kan avtale dette med sin lærer.
Hva trenger vi av vurdering?
Hvilke tilbakemeldinger trenger vi mennesker for å kunne forbedre oss og vokse? -Jo, vi trenger konstruktiv og konkret veiledning imens vi fremdeles har tid og mulighet til å forbedre oss. Vurderingene og tilbakemeldingene elevene får på veien, skal tilføre noe som elevene kan vokse på og finne inspirasjon i. De trenger å vite hva som forventes for at en svak- eller middels måloppnåelse skal kunne vokse til en god måloppnåelse.
Karaktergivning i tradisjonell forstand kan, for noen elever, virke stressende og demotiverende. Noen elever kan selvfølgelig også finne motivasjon i dem, men gitte karakterer underveis i året kan også være direkte misvisende. Eksempelvis kunne man etter gammel praksis pugge seg til topp karakter på ukeprøvene og gloseprøvene, men fullstendig mangle generell forståelse for faget eller mangle evne til å kunne bruke språket.
Det er elevens samlede kompetansenivå på slutten av perioden som teller – ikke enkeltprestasjoner underveis i året. Karakterer har bare en reell funksjon som sluttvurdering, og derfor bruker vi på Den Norske Skolen, Málaga helst bare karakterskalaen når elevens faglige nivå i slutten av en periode skal fastsettes.
Underveisvurdering er et nøkkelord her. Det handler om å gi eleven tilbakemeldinger imens det fremdeles er mulig å forbedre resultatet på oppgavene. Lærerne vil gjennomgå viktige kjennetegn på måloppnåelse sammen med elevene underveis i læringsprosessene, slik at de også settes i stand til å vurdere arbeidet sitt selv, og forstår hva som kreves av dem imens det ennå er tid for forbedring.
