Jeg savner klemmer!

Jeg savner å klemme elever. Jeg savner å klemme elever som har hatt en dårlig dag, som har slått seg, som har tatt dårlige valg, som har vært i konflikt med bestevennen sin, som har tegna på pulten, kasta sand i sandkassa, som har fått sand i øyet, som har kalt læreren sin et stygt ord, som er lei seg fordi noen har kalt dem dumme…

Jeg savner å klemme elever som er glade, sinte eller redde, elever som bare vil ha eller trenger en klem.

Med en klem kan vi vise så mye omsorg, gi så mye trøst, bekreftelse, aksept, tilgivelse og trygghet – helt uten at vi trenger å bruke noen ord. Det savner jeg. Jeg ville bare si det.

Hilsen Trude

This entry was posted in . Bookmark the permalink.
Norskeskolen