2013 oppnevnte den Norske Regjeringen et utvalg som skulle vurdere grunnopplæringens fag i lys av fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Den som skulle lede dette utvalget var Sten Ludvigsen og utvalget ble dermed kjent som Ludvigsen – utvalget. Utgangspunktet for utredningen var å utrede hvilke krav til kompetanse, kunnskap og ferdigheter samfunnet i fremtiden vil ha og hvordan skolen på best mulig måte kan bidra til å utvikle disse egenskapene hos elevene – fremtidens borgere. Utvalget leverte sin hovedinnstilling i juni 2015 og dette dannet grunnlaget for arbeidet med de nye læreplanene, kalt Fagfornyelsen. Fagfornyelsen trådte i kraft august 2020.
I læreplanverket står alt det skolen skal bruke tid på i opplæringen, hva elevene skal lære og litt om hvordan de skal lære, samt ivareta de viktigste norske verdiene som likestilling, likeverd, ytringsfrihet, religionsfrihet, sosial og økonomisk likhet, aktiv deltakelse i samfunnet og den mest grunnleggende verdien av alle – det norske demokratiet. Skolens klare samfunnsmandat er å støtte opp om og videreføre disse verdiene gjennom opplæringen.
“ Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på en slik måte at det kommer fellesskapet til gode. Å fostre til menneskelighet i et samfunn i utvikling”, sto det i den Generelle delen i forrige læreplan – Kunnskapsløftet. Det synes jeg var så vakkert formulert. Den overordnede delen i nye læreplanen – LK20/Fagfornyelsen – bygger på det samme verdigrunnlag og de samme prinsippene, men er formulert litt annerledes. Alt er altså ikke nytt, men når samfunnet endrer og utvikler seg må også skolen endres og utvikles. Og dette samfunnsmandatet starter med å utvikle verdier, holdninger, kunnskap og kompetanse hos den enkelte elev..
Den Norske skolen i Málaga har godkjenning som en statsstøttet norsk Friskole i utlandet og skal på bakgrunn av det følge norske læreplaner.
Så hva innebærer innføringen av de nye norske læreplanene for elevene på DNSM? Hva blir de viktigste endringene i hva og hvordan elevene skal lære på DNSM?
Fagene i skolen vil være de samme, men hva elevene skal lære i fagene har endret seg noe. Digitale ressurser er de siste årene blitt et viktig verktøy, både på skole, jobb og privat. I det nye læreplanverket er det for eksempel lagt inn mer opplæring i teknologi og programmering. På vår skole får alle elever sin egen Ipad og vi har en godt utrustet MAC-lab som klassene kan bruke i opplæringen. Den raske digitale utviklingen har ført til større tilgjengelighet. De aller fleste har i dag tilgang til en eller flere enheter, det være seg mobiltelefon, nettbrett, MAC, PC eller andre ting. Det fører også til en større tilgjengelighet til informasjon. Som vi alle vet er det ikke alltid at informasjon vi finner på nett er like troverdig. Det blir derfor desto viktigere å bruke tid i opplæringen til å oppøve kritisk tenking, kildekritisk vurderingskompetanse og digital dømmekraft. Det er også mange ulike sosiale medier tilgjengelige og det kan være vanskelig for elevene å avkode denne sjangeren og tilpasse atferden sin til den digitale verden mange av dem beveger seg i daglig. Dette er forøvrig vanskelig for mange voksne også. Dette ser man eksempler på nesten daglig, på f.eks Facebook, Instagram, Snapchat osv. Vi bruker mye tid på å jobbe med dette her hos oss. I nesten alle fag, på alle årstrinn, jobber vi målrettet for å gi elevene kunnskap, kompetanse, ferdigheter og holdninger som gjør dem bedre rustet til å møte den digitale verden.
Det som er typisk for endringene i mange av fagene er at det nå legges mindre vekt på detaljkunnskap. Elevene skal jo ikke bare kunne ting, de skal også opparbeide seg ferdigheter og holdninger slik at de kan bruke kunnskapen. Dette er på mange måte selve definisjonen på kompetanse, det å bruke kunnskap, ferdigheter og holdninger i samspill i konkrete og komplekse situasjoner.
Vi legger derfor vekt på å forstå de store linjene og se sammenhenger, slik at elevene i større grad blir i stand til å overføre kunnskap fra et område til et annet. Gjennom å tilrettelegge for undervisning i bestemte tema, på tvers av fag vil elevene få bedre anledning til å gå dypere inn i fagstoffet, større mulighet til å bruke kunnskapen sin i flere ulike situasjoner, samt reflektere over hva de har lært.
Det er spesifisert 3 store, tverrfaglige tema i læreplanverket – bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring.
Felles for temaene er at de er aktuelle i samfunnet og i livet vi lever, både nå og i fremtiden, og intensjonen med å innføre disse temaene i læringsarbeidet, er at elevene skal få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor temaene og arbeide med problemstillinger knyttet til disse, i flere fag. På DNSM har vi arbeidet tverrfaglig og temabasert i et par år allerede og dermed opparbeidet oss en god del erfaring med dette. Eksempel på et slikt tverrfaglig arbeid er det såkalte “Sjokoladeprosjektet”, som ga oss mange gode, lærerike erfaringer og som til og med har vært presentert på TEDx. Dette kan du se her: https://www.ted.com/talks/hanan_abdelrahman_what_a_math_teacher_can_do_wrong
Et verdivalg
DNSM følger altså norske læreplaner og bygger følgelig vår opplæring og praksis på de verdier og holdninger, som er utdypet i de overordnede prinsippene for opplæringen. Ved å velge DNSMàlaga, velger man ikke kun en god faglig opplæring for sine barn. På mange måter er dette også et verdivalg. Det synliggjøres tydelig i overordnet del, men også i de 3 tverrfaglige temaene. Og det synliggjøres forhåpentligvis daglig i skolens pedagogiske og sosiale arbeid og preger naturlig nok måten vi møter våre elever på.
Personlig er jeg veldig glad for og stolt av å være en del av det norske skolesystemet, som ikke bare bygger karakterer men også karakter.
Hilsen Trude
Du kan lese mer om det norske skolesystemet og det nye læreplanverket her:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/elever/
https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/formalet-med-opplaringen/
