Det er nesten umulig å ikke ha fått med seg debatten om digitaliseringen av skolen og bruk av digitale verktøy i klasserommene. Mitt inntrykk er at debatten preges av like mange misoppfatninger og overdrivelser som det finnes personlige og profesjonelle agendaer. Dette fører til en polarisering av debatten, der man kan få inntrykk av at svaret er enten – eller.
Men er det egentlig sånn? Er det sånn at digitale verktøy enten er utelukkende bra eller utelukkende skadelig? Eller, er det slik at hvordan de digitale verktøyene brukes og hva de brukes til har en vesentlig betydning? Jeg mener bestemt det siste. Noe som også støttes av den forskningen og de studiene som er gjort på digitaliseringen i skolen.
De største motforestillingene som stadig belyses i debatten er at mange barn og unge i dag bruker altfor mye tid på digitale medier i utgangspunktet, at mange elever driver med ikke-skolerelaterte ting når de har tilgang til digitale verktøy i undervisningen, at bruk av papir og blyant er viktig for barns utvikling – spesielt i lese- og skriveopplæringen, at læreren “erstattes” av digitale verktøy, at elever i større grad opplever mobbing og krenkelser på nett og at barn kan få problemer med konsentrasjon og selvregulering dersom de bruker for mye tid på iPad, PC etc. Alt dette kan naturligvis være sant, både hjemme og på skolen, uten at det betyr at det automatisk er en konsekvens av digitaliseringen i skolen. Alt avhenger av hvordan de digitale verktøyene brukes, hva de brukes til, hvordan de voksne følger opp og regulerer bruken, både hjemme og på skolen.
I skolen er det essensielt at lærerne har god nok profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette er forutsetninger for at bruken av digitale verktøy blir gjennomtenkt, målrettet og systematisk. De digitale verktøyene skal brukes på en måte som bidrar til å effektivisere elevenes læringsarbeid, ruste dem til deltakelse i et digitalt og demokratisk samfunn og de skal brukes som et verktøy for læreren for å variere og tilpasse undervisningen. Dette er det lærerne som skal ha ansvaret for. Det er ikke slik at en iPad eller PC alene automatisk fører til verken bedre undervisning eller mer læring hos elevene. Læreren og lærerens faglige, digitale kompetanse er avgjørende. Denne kompetansen er bred og sammensatt på en gang. Den innebærer f.eks å kunne tilrettelegge undervisningen i et digitalisert klasserom, slik at prinsippene for differensiering og tilpasset opplæring blir ivaretatt. Læreren må kjenne og forstå et tilfang av programmer og apper godt nok til å foreta didaktiske vurderinger av når og hvordan de best kan brukes og samtidig forklare dette for elevene. En viktig del av lærerens digitale kompetanse er også å ha kjennskap til den digitale utviklingen og den funksjon og betydning digitale medier har i dagens samfunn. Dette er viktig for å kunne sette elevene i stand til å orientere seg og være aktive deltakere og bidragsytere i et globalt, digitalt og demokratisk samfunn. Lærerens rolle blir altså mer, ikke mindre, viktig i en digitalisert skole.
På DNSMálaga jobber vi derfor både med å utvikle kompetansen hos de voksne, parallelt med å planlegge og tilrettelegge for en undervisning som ivaretar den opplæringen læreplanene legger opp til. Dette utelukker verken fysiske bøker eller bruk av blyant og papir.
Hilsen Trude
