Profesjonell kjærlighet

I møte med hverandre velger vi hva vi vil dele, og ved å velge full åpenhet gjør vi oss tilgjengelige for hverandre, sa foreleser Bjørn O. Larssen. Hans ord var myntet på lærere i møte med elever og den virkeligheten som individer står i, som av og til kan være til hinder for læring. Men akkurat disse ordene er like beskrivende når vi snakker om det utvidede profesjonsfellesskapet utenlandsskolene har dannet for felles støtte, utvikling og samarbeid.

Hvert år, i forbindelse med elevenes høstferie, arrangerer de godkjente, norske skolene i utlandet (GNUF) et felles seminar for undervisningspersonalet. I år ble samlingen gjennomført her i Málaga, med rektor Trude Jahren og ledelsen for Den Norske Skolen, Málaga som vertskap.

-Hva skal vi gjøre når vi ser elevens øyne som slukker og viljen til læring blir fraværende?

Det innledende foredraget ble holdt av Bjørn O. Larssen fra HINN (Høgskolen i innlandet). Han har også utgitt boken Nærvær og profesjonalitet i skolen. Bjørn har besøkt Den Norske Skolen, Málaga tidligere og fikk oppdraget igjen, fordi han leverer levende foredrag og øvelser som fyller verktøykassa vår med redskaper vi kan bruke når vi står i situasjoner som kan være utfordrende.

Forelesere Bjørn O. Larssen og Ingrid Jacobsen

Denne gangen gikk Bjørn inn i relasjonene vi har med elevene våre, og viktigheten av å se alle detaljene i bildet, puslespillet som danner virkelighetsbildet. -Hva vet vi om den virkeligheten elevene står i, som kan være til hinder for læring? -Hvordan kan vi bruke samarbeidspartnerene våre, hjem- skole, interne team og andre profesjoner for å avdekke mer av denne virkeligheten, ontologien som kan være med å beskrive virkeligheten som er større en hver enkelt av oss alene kan begripe? -Når ser vi at utfordringene oppstår? Bjørn bruker begrepet emergens, som betyr å frembryte/dukke opp, og epistemiologi om det vi sammen kan forske oss frem til. Vi trenger andres kritiske blikk for å bli bedre omsorgs- og fagpersoner.

Språkfattighet eller rikdom

Den teoretiske fremstillingen ledes over i en øvelse der skolene tar for seg en situasjoner som de strever med å forstå. Alle utenlandsskolene medgir at de strever med elevenes språk- og begrepsutvikling, og velder dette som case.

Bjørn samler en deltager fra hver skole, som får sette ord på utfordringene de har med dette lokalt. Manglende morsmålsopplæring og norsk språkkurs til fremmedspråklige elever er en utfordring i de fleste klasserommene. Vi ser på skolenes handlingsrom, ansvar og begrensninger, og jobber med hvordan vi kan snu utfordringen til en ressurs for barnets beste. Hvordan kan vi avdekke nok informasjon om de enkelte elevenes behov og bruke ulikhetene som en ressurs. Kan vi jobbe med begrepsforståelse på flere språk samtidig?

Møte på midten

Inkluderende skolemiljø i et fellesskapsperspektiv sto på agendaen med foreleser Lasse Dahl fra Høgskolen i Innlandet. Lasse Dahl samarbeider med kommuner om skoleutvikling i de statlige ordningene for lokal kompetanseutvikling, med fokus på hvordan tjenester samarbeider i sin felles innsats med å skape trygge og inkluderende oppvekstmiljøer (kilde inn.no).

Lasse Dahl tilrettela for læring og refleksjon over egen praksis ihht. inkluderende læringsmiljø og fellesskapsperspektivet

Lasse innledet seminardag nummer to med å arrangere en delingsøvelse, et møte på midten, der alle skolene la frem praksisen som utøves ute i de enkelte skolene, for å ta vare på og utvikle elevenes læringsmiljø. Delingsbordene ble fullspekket med gode aktiviteter og ideer vi alle med fordel kan ta i bruk.

Inkludering – hva er det?

Inkludering oppleves forskjellig, og det er ikke nok å fjerne krenkelser og mobbing i skolen. “Det er veldig få som banker opp kona, men det betyr ikke at alle har det bra” poengterer Lasse. Salen humrer litt, for uttrykket er godt beskrivende.

-Før jobbet vi med integrering – noe som innebærer at man gjør endringer for å passe inn. Nå jobber vi med inkludering, der vi tar med alle uansett forskjelligheter, uttaler foredragsholderen. Vi trenger ikke være dårlige for å bli bedre. Gjennom tematikken kommer anerkjennelse og påminnelse om at læreren må bruke didaktiske prosesser som gir mening, som gir alle anledning til å delta og som bygger fellesskap, som gir mestringstro og dermed samtidig tar bort utrygghet.

På tvers av bakgrunn, vennekonstellasjoner, kultur, språk, personlighet, hierarki og interesser; – Bruk hele eleven som en ressurs i fellesskapet, konkluderer foredragsholderen, imens lærerne noterer ned praksiseksempler de vil prøve ut i egne klasserom – så blekket spruter.

Ingrid Jacobsen holdt et inspirerende foredrag om læreplanen i praksis dag to, og vurderingspraksis dag tre. Foto: Lasse Dahl

Å legge tilrette for læring og vurdering

Etter lunsj dag to, øvde deltagerene på å belyse egen praksis fra ulike perspektiver, ved å sparre med læreplanen. Temaet ble ledet av Ingrid Jacobsen, som er prosjektleder ved Senter for livslang læring. Ingrid brenner for at lærerne gjennom forskende aktivitet rundt egen praksis kan være med å løfte skolen opp på et “neste nivå”. (kilde inn.no)

Dialogspill: En bunke med ulike utsagn og temaer hentet fra læreplan og vurdering ble gjenstand for diskusjon. Alle som jobber med de læreplaner blir badet i nye begreper, og inntar holdninger. Dette var en god kilde til konstruktive meningsytringer og diskusjon.

For å demonstrere hvordan man kan tilpasse et læringsopplegg som inkluderer og engasjerer elevene uansett nivå og forutsetninger, viste foredragsholderen en film som viste teoriene satt ut i praksis.

Arbeidsgruppene så filmen gjennom utplukkede vinklinger hentet fra læreplanen. -Hvordan jobbet læreren med elevenes læringsprosess, inkludering, mestring og motivasjon, helhet, sammenheng, vurdering, utforsking og problemløsning?

Integrert vurdering

Hvordan kan vi tråkke opp en ny sti for praksisen vår, der vi planlegger vurdering som en integrert del av å legge tilrette for læring? Siste punkt på fellesprogrammet tok for seg vurderingspraksis, og hva som kjennetegner høy kvalitet på vurderingsarbeidet.

Nå som karakterene og puggingen er på springmarsj ut av skolens praksis, er det nye prinsipper som innarbeides. Ikke minst må foreldrene og elevene selv få god nok informasjon om hva som vurderes og forventes av elevene, før under og etter fagøktene. Til slutt gikk skolene hvert til sitt for individuelt oppsummerende arbeid.

På dette seminaret ble utfordringene til muligheter, annerledeshetene ble til ressurser, og lærerrollens ensomme utfordring fant trygge, nye relasjoner et godt fellesskap å lene seg mot. Takk til alle deltagende skoler, forelesere og tilretteleggere, og ikke minst hver enkelt deltagers viktige innspill. Tusen takk for påfyllet. 

Norskeskolen