Når livet blir usikkert…

Vi har levd en god stund nå i usikre og for mange skremmende tider. Den verdensomspennende pandemien, som vi forhåpentligvis begynner å se slutten på, har vært både lang og uhyggelig. Når vi nå så smått har begynt å se slutten på denne og kjenner positiviteten og håpet komme snikende, så bryter det ut krig som ingen helt vet utfallet av. Nok en gang kjenner mange av oss på usikkerhet og maktesløshet.

Hva gjør dette med barna våre? Og hva krever det av oss voksne? Hvordan ivaretar vi barna våre når livet blir vanskelig og uoversiktlig?

I dag har nesten alle barn tilgang til digitale flater og ulike medier. Og som vi vet kan disse ofte bestå av sterke virkemidler og presentasjonsformer. I tillegg snakker vi voksne gjerne om det som opptar oss og bekymrer oss og er ikke bestandig oppmerksomme på hva barna får med seg. Barn har verken erfaring eller forutsetninger for å fortolke disse inntrykkene og det kan føre til feiloppfatninger, egne fortolkninger og frykt. Hvis ikke vi åpner for å snakke med barna og korrigere eventuelle misoppfatninger, kan mange barn gå rundt i redsel og frykt og ikke tørre eller klare å formidle dette til oss. Barn er ulike og har med seg ulik ballast. Derfor spenner barns reaksjonsmønster vidt. Man kan oppleve alt fra utvikling av alvorlig angst, til mer håndterbar redsel, til at barnet i realiteten er ganske ubekymret og klarer å leve som vanlig.

De som sannsynligvis har mest erfaring og kompetanse innen sorg-, krise og traumefeltet i Norge, er Klinikk for krisepsykologi, med Atle Dyregrov og Magne Raundalen i spissen. De har forsket på og jobbet med barns reaksjoner i mange år og har samlet mye informasjon om både hvordan de ulike reaksjonene viser seg og hvordan vi voksne bør møte barn i krisesituasjoner generelt. 

Frykt, redsel og bekymring kan vise seg ved at barnet har større behov for å være nær sine kjære, reagerer sterkere på atskillelse, økt behov for fysisk kontakt. Noen barn vil plutselig ha lyset på eller døren oppe når de skal sove. De kan også plutselig få problemer med å sove eller oftere få mareritt. Noen stiller gjerne spørsmål eller beskriver tankemønstre som viser at de tenker mye på konflikten eller situasjonen eller de blir mer opptatt av nyheter enn de vanligvis er. Noen ganger kan man se at barn trekker elementer fra situasjonen inn i leken. Andre barn er lettere og lese og man ser tydelig at barnet er trist, mer stille eller mer irritert enn vanlig.

Noen barn er som sagt helt ubekymret og trenger ikke at vi voksne gjør så mye eller snakker så mye om det. Men det er viktig at vi følger med og tar vårt ansvar som voksne, dersom vi mistenker eller ser endringer i barnets atferd.

Raundalen og Dyregrov har noen “tips” til oss voksne om hva vi bør være oppmerksomme på og hva vi kan gjøre:

  • Ikke undervurder hva barna får med seg 
  • Gi barna presis informasjon
  • Gi barna forsikringer om at de er trygge
  • Følg med i hva de tar inn gjennom media.              Kilde: Krisepsykologi.no 

Det er vårt ansvar som voksne å fange opp og møte barns bekymringer. Alle voksne. Både på skolen og som foreldre. Det er viktig at vi tar barna på alvor, samtidig som vi er bevisste på å ikke projisere egen frykt over på barna våre. Det kan være vanskelig å være foreldre og å håndtere egne bekymringer samtidig som man skal ivareta barnet på en god måte.

Fordi barna er det viktigste vi har, er det så viktig for oss å beskytte dem mot det som er vondt. Dessverre er det en tilnærmet umulig oppgave, da vi ikke kan kontrollere eller “ta bort” verken pandemier, krig eller andre vanskelige prøvelser livet stiller oss overfor. Det er heller ikke vår oppgave. Vår viktigste oppgave er å hjelpe barna våre å komme gjennom vanskelige situasjoner, gi dem verktøy til å mestre både medgang og motgang og gi dem erfaringer med at man kommer gjennom på den andre siden. Min egen erfaring er at dette er noe av det vanskeligste jeg gjør som mor, fordi det betyr at jeg må orke og håndtere min egen smerte over at barna mine har det vanskelig. 

Dette er ingen lett oppgave og da er det godt og viktig å ha noen å snakke med.

Er dere bekymret for barnet deres, ser dere endringer dere reagerer på, lurer dere på hvordan det går på skolen eller trenger dere bare noen å snakke med, så husk at dere alltid kan ta kontakt med oss på skolen når dere trenger det. 

Trude

“Alt som har vært vondt og vanskelig, og erfaringer som vi kunne klart oss uten. De skal eg skrive i snøen, mens sydausten fortsatt blæs. Og tar ikke sydausten å viske det ut, så går det med varmen fra vårsola.”  Bjørn Inge Mo

This entry was posted in . Bookmark the permalink.
Norskeskolen