Omvendt undervisning

 

Det står matematikk på timeplanen. Embla er avgangselev og skal jobbe med repetisjon. Sammen åpner Idun og Embla nettstedet «Campus Inkrement». Der finnes det introduksjonsvideoer til alle kapitlene i matteverket “Faktor” for ungdomstrinnet.

Denne dagen får Embla starte timen med å se en liten videosnutt om akkurat det temaet hun trenger å kikke litt ekstra på.
Video i hjemmelekse
Arbeidsmetoden Idun og flere av kollegaene hennes her ved Den Norske Skolen, Malaga jobber etter, kalles «omvendt undervisning». Når det skal belyses et nytt tema, starter elevene alltid med å se en video som hjemmelekse. Videoene er laget av erfarne lektorer, som forklarer temaene på en nøye og vel gjennomtenkt måte. Alle elevene i klassen er registrert inn, slik at Idun kan følge med på hvem som har sett på hjemmeleksene. Videre skal elevene gi tilbakemelding til Idun om hva de synes er vanskelig, slik kan hun ligge i forkant og vite akkurat hva hun skal legge ekstra vekt på når hun tilpasser neste undervisningstime.
Mer tid til mengdetrening
-Opplegget erstatter ingen lærer, men det er et fint hjelpemiddel for læreren som kan bruke timene mer effektivt, forteller Idun, som startet å bruke denne undervisningsmetoden allerede i løpet av foråret. -Det er for tidlig å si noe om resultater, for vi er fortsatt i startfasen. Men vi merker at elevene opplever det som positivt at de nå får mer mengdetrening og hjelp med oppgavene i skoletida. Det blir også mindre frustrasjon rundt lekser, sier hun.

 

-Spesielt nå som vi jobber med repetisjon i 10. trinn er dette gull verdt, forteller Idun. -Det finnes videoer som belyser alt i pensum for alle tre ungdomstrinnene, så uansett hva elevene trenger å repetere så ligger det der. De kan se videoen så mange ganger de vil, helt til stoffet sitter, avslutter Idun.

 

Embla er ferdig med intoduksjonsvideoen, og svarer korrekt på oppfølgingsspørsmålene til Idun. – Nå kan du hoppe videre til oppgavedelen, sier hun. Embla nynner lavt på en sang i mens hun tar fatt på mattestykkene. Det er ingen spor av frustrasjon å spore.
Tekst og bilder ved
Nina C. Kaasin Simarud

(Saken ble opprinnelig skrevet for “Tangenten” før jul, men er blitt redigert og gjengitt her for skolen)

Norskeskolen