Hvem vil stikkes? Elevene som vil være med på eksperimentet må selv melde seg på, for dette skal være frivillig. Dagens tema handler blodsukker og insulin, og denne timen skal det taes blodprøver – på ekte. Naturfaglærer Kim Slaatsveen, som også er dramalærer, drar teatralsk på seg hanskene så plasten smeller. På bordet foran han ligger det teststrips og lansetter til å stikke med, og et måleapparat. Munnbindet er på og forsterker inntrykket av å være hos legen. Et par jenter som allerede har tatt prøva har gått for å registrere inn resultatet, imens en litt mer skeptisk testdeltager sitter klar og venter. Med fingeren i været og hodet i armkroken.
Først skal de frivillige testdeltagerene, altså alle elevene på niendetrinn, ta blodprøver på fastende hjerte, som betyr uten å ha spist først. De fleste har (heldigvis) spist litt frokost, og lærer Trygve Fintland registrer hva de har spist, og fører det inn i samme skjema som sukkerverdiene i blodet. Etterpå får alle hente seg en stor porsjon valgfritt godteri, sukkerbrus, kjeks, iste og saft.
Godteri i timen
Imens elevene spiser, holder læreren en enkel presentasjon om insulinet i kroppen, og snakker om hva som skjer i cellene når vi spiser. Hva heter energien, og hvilke næringsstoffer finnes i maten vi spiser? Og hvilken innvirkning har det på kroppen?
Kim forteller om kalorier, fett, protein og kabohydrater, og at disse næringsgivende stoffene er viktige for kroppen vår. Hjernen vår bruker bare karbohydrat, påpeker han, så sukker er også viktig. Sukker er rene karbohydrater, men det finnes karbohydrater i mye annen mat også, som pasta ris og brød. I kroppen kalles sukkeret for glukose. Bukspyttkjertelen utskiller insulin som regulerer glukose i cellene våre. Kim underviser mens Trygve pusher mer sukker og fyller opp skålene, og blodsukkeret stiger.
Det blir gjennomført flere målinger som viser at blodsukkeret stiger, og at det synker igjen.
Det viktige insulinet
-Men hva om ikke kroppen ikke produserer nok insulin og regulerer blodsukkeret selv? Kim har invitert miljøarbeider Mette Finsrud inn i klassen, så kun kan svare på spørsmål angående diabetes. Mette fikk diagnosen diabetes allerede på ungdomsskolen, og har gode svar å gi de interesserte elevene.
Mette var en aktiv og sunn ungdom og forteller om begrensningene sykdommen satte for henne da hun fikk diagnosen. -Jeg var langrennsutøver, og etter en kraftig influensa kom hun seg ikke tilbake i sporet. Kroppen ville ikke. Etter en runde med prøver fikk jeg diagnosen diabetiker. Det var ikke noe som het type 1 eller 2 den gangen, men jeg har type 1. Det vil si at kroppen min ikke produserer noe insulin, forteller Mette, og viser frem et måleapparat hun har festet på armen. Apparatet er stilt inn slik at så snart blodsukkeret hennes har sunket til nivå 3, går alarmen. Da må hun spise noe for å regulere det opp igjen. -Jeg prøver å holde blodsukkeret på nivå 7, for da føler jeg meg trygg, sier Mette. På det aller kraftigste har Mettes blodsukker blitt målt til 30-40, på sykehus. Det er livsfarlig høyt.
Spørsmål og svar
Elevene spør om symptomer, og føling. Det vanligste symptomet er at du blir fryktelig tørst, sier Mette, som selv sto i kjøleskapdøra og høljet ned melk rett fra kartongen før hun fikk diagnosen. Et annet tegn er at du føler deg dårlig når blodsukkeret er høyt. Det er sjelden man får anfall av for høyt blodsukker, men det er farlig for kroppen om det er veldig høyt ofte. Derfor må det reguleres.
Mette regulerer selv med å ta insulin før måltider, tilpasset blodsukkernivået hun har der og da. Hun har to typer insulin, det kortidsvirkende slaget og ett som er langtidsvirkende som hun tar når hun skal legge seg.
Når Mette er “lav” det vil si at blodsukkeret blir lavere enn tre, kan hun få føling, og da må hun få i seg sukker. Elevene vil vite hva som skjer når hun har føling, og Mette forklarer villig. -Jeg blir først sulten, sier hun. -Hvis jeg ikke raskt får i meg noe å spise blir jeg sløv og fjern. Jeg klarer ikke å følge med og begynner å bable og snakke usammenhengende. Da er det godt at noen vet hvordan de kan hjelpe meg, med å gi meg noe å spise eller drikke, med sukker i. Jeg har vanligvis med meg druesukkertabletter, sier Mette. Alt med sukker i hjelper. Drikke, mat, cola.
Måling nummer to
Etter andre blodsukkermåling er det noen som registrer omtrent samme resultat som før inntaket, men de fleste har et høyere blodsukker andre måling. En elev får først et urovekkende høyt resultat, men målinger kan infiseres av sukker på fingertuppene, og ved neste kontrollmåling er blodsukkeret innenfor normalverdiene igjen. Det betyr at prøven kan ha vært infisert, men også at kroppen har produsert insulin og regulert blodsukkeret selv, slik den skal.
Noen elever føler seg litt uvel av alt sukkeret, sier de føler seg svimle og noen blir trøtte. Når man dytter på blodsukkeret er det ganske vanlig at virkningen ikke varer så lenge, og følges opp med en følelse av å være uopplagt.
Vi forsikrer at hele forsøket er gjennomført med sterilt materiale, og med god trygghetsmargin. Alle resultatene endte også opp innenfor normalverdiene.
