Kjære alle nordmenn
På denne dagen for 207 år siden ble Norges grunnlov datert og undertegnet, og ble med det for ettertiden symbolet på et uavhengig og fritt Norge. Det var kanskje det største øyeblikket i Norges historie. Og fra og med 1820 – tallet har nordmenn over hele verden feiret denne dagen sammen, i fellesskap og med en sterk følelse av samhørighet.
På denne dagen for ett år siden sto jeg innestengt hjemme hos meg selv og holdt en digital 17. maitale. Det var ikke mye som minnet om verken frihet, fellesskap eller samhørighet. Opplevelsen av å bli fratatt alle disse tingene vi nordmenn gjennom de siste 200 år har kommet til å ta for gitt, førte til både ettertanke og refleksjon, og det å markere 17. mai kjentes viktigere enn noen gang. Samtidig kjente jeg på tilhørigheten til både Norge og Spania, og samholdet og solidariteten som har vokst seg så stor og sterk gjennom våren 2020. Jeg skal dog innrømme at jeg ikke så for meg at jeg heller ikke 17. mai 2021 skulle holde den tradisjonelle 17. maitalen på trappen til Casa de Cultura eller gå i 17. maitog med elevene våre.
Men, i år kan jeg stå her i skolegården på den fine skolen vår og ønske alle elevene våre velkommen til en skoledag der vi skal feire 17. mai med pølser, vafler, sekkeløp og alle andre de andre 17. maitradisjonene som skaper fellesskapsfølelse og samhold. Det føles godt!
Frihet er fortsatt ikke noe som kan tas for gitt alle steder i verden. I tillegg har pandemien rammet hardt. Så selv om vi nå forhåpentligvis ser begynnelsen på slutten på snart 1 og et halvt år med pandemi, så har jeg et inderlig håp om at vi har lært noe i denne perioden, og at den dugnadsinnsatsen, solidariteten, samholdet og omsorgen for hverandre som har vært så sterk i denne perioden, ikke opphører når alt blir normalt igjen. Verken mellom oss nordmenn hjemme og ute, i lokalsamfunnet vårt eller resten av verden.
Gratulerer med dagen!
