Testing – hvorfor det?

Den Norske Skolen, Málaga ønsker å være den aller beste mulige skole for alle elever som legger til kai i havnen og favnen vår. Vi tenker at kvaliteten på undervisningen vi leverer, og tilpasningene vi gjør for elevene våre, er like viktige uansett om elevene skal være her bare dette skoleåret, eller hele skoleløpet sitt. Hver høst tester vi derfor elevene våre i basisfagene, slik at vi kan tilpasse undervisningen til de elevene som er her akkurat nå.

Til elevenes beste

Skolen benytter gode verktøy som viser hvordan elevene ligger an i forhold til pensum for alderstrinnene. Vi utsetter ikke elevene for testing uten å ha et formål om å benytte resultatene til elevenes beste. Kartleggingen gir lærerne innsikt i hvilke fortrinn elevene har, eller de avdekker eventuelle kunnskapshull fra tidligere forserte kompetansemål, som dermed bør repeteres. Testingen og den påfølgende tilretteleggingen øker sannsynligheten for at elevene lykkes med sitt neste steg på læringsstien.

Hvert år kommer det nye elever i alle alderstrinn, fra alle kanter av landet. I år tester vi hele 60 nyankomne elever og 80 som vi har sammenligningsgrunnlag for fra tidligere. Vi ser på elevgruppenes resultater samlet, og på enkeltelevers prestasjoner i forhold til andre på samme alderstrinn. Vi kan sammenligne oss med landsgjennomsnittet for å vite noe om hvordan vi ligger an, men på grunn av den store utskiftingen av elever, er ikke resultatene våre alene.  Elevenes utvikling fra høst til sommer, sier mer om vår reelle progresjon.

Hva kan VI gjøre noe med?

Undervisningspersonellet på Den Norske Skolen, Málaga bruker møtene nå på høsten til å analysere testresultatene sammen. Profesjonsfellesskapet identifiser problemstillingene, og forsøker deretter å komme frem til faktorer som kan ha forårsaket utfordringene som avdekkes.

Vi spør oss: -Er utfordringene vedvarende, eller har de nylig har oppstått? -Hva er i tilfelle de opprettholdende faktorene, og hvilke av disse kan vi som skole påvirke? -Er det noe med praksisen vår, utstyr og materiell vi bruker som er med å gjøre en utfordring vedvarende?

Eksempelvis kan vi avdekke at elever på enkelte trinn strever med begrepsforståelsen i norskfaget. Opprettholdende faktorer vi ikke rår over, kan være at elever bosatt i utlandet kommuniserer på flere språk i hverdagen, og sjeldnere leser norsk litteratur på fritiden. Tegn i tiden viser kanskje også at folk flest leser mindre enn før, siden mediebildet har gjennomgått en revolusjonerende omstilling? Vi ser fort at vi ikke kan påvirke alle faktorer som er med å opprettholde utfordringen. Men for oss er det viktig å finne frem til hva vi kan påvirke for å forbedre elevenes begrepsforståelse?

Tiltak

Tiltakene skal være konkrete og hensiktsmessige, og tilpasset aldersgruppene eller enkeltelevene vi har avdekket utfordringen hos. Fokuset på hva vi kan gjøre noe med er som nevnt avgjørende når tiltakene defineres. På Den Norske Skolen, Málaga velger vi å ikke slå oss til ro med å peke på ytre faktorer og dermed fraskrive at endringer i egen praksis kan ha positiv effekt.

All kartlegging skjer med formål om å forbedre elevenes sannsynlighet for å lykkes på læringsstien.

For elevgruppen samlet, kan et tiltak være å utvide bruken av tekst i alle fag, bruke norske nyhetssendinger aktivt og hjelpe med å avkode begrepene. Vi kan lese fagtekster isteden for å bruke læringsvideoer, slik at vi kan dekode begreper fortløpende sammen, samtidig som elevene får lesetrening. Skolen kan også inspirere ekstra til lesing, ved å ta elevene med inn i spennende litteratur og gjøre lesestundene hyppigere og mer innbydende. Enkeltelever med uttalte utfordringer kan få en ytterligere tilpasset tiltaksplan, og dermed enda bedre tilpasset undervisning når vi nå har avdekket hvor skoen trykker.