Supersmakerne

– Konditorfargen preller nemlig av på smaksløkene som derfor skiller seg ut som hvite prikker forteller Susanne. Viser det seg mellom 15 og 30 hvite prikker i kikkhullet, har du en helt normal smakssans. Kan du telle flere enn 30 smaksløker har du en mer nyansert smakssans enn dem som har færre, sier hun, og drypper konditorfarge på tungene. I samarbeid med læringsvennen geipes og telles det intenst.


– Du har jo har bare sju løker, ler en elev, men så finner han flere når han flytter papiret og teller på nytt.

Noen smaksløker er store, og noen er bittesmå, og de sitter litt hulter til bulter på tunga. Teoretisk sett, viser det seg at de fleste elevene er innenfor «normal» sonen under telleforsøket. men er det virkelig slik at de med flest smaksløker er flinkere til å smake?

Smaksteori
Søtt, salt, surt, bittert og umami er grunnsmakene. Et balansert utvalg av grunnsmakene kombinert med lukt og utseende avgjør om vi synes maten er god eller ikke.

Umami betyr «godt» på Japansk, og mat som smaker umami er bl.a. stekt kjøtt, soyasaus og vellagret ost, forteller Susanne. Mye av smaksopplevelsen ligger i helhetsinntrykket i samarbeid med synet og luktesansen.

Prøvesmake-leken

Etter telling og teori, løper klassen ned til Carrefour og handler inn til smakstesting. Sure, salte og søte frukter og grønnsaker havner i kurvene, bæres til skolekjøkkenet og kuttes i passelig store smaks-porsjoner. Med bind for øynene skal elevene prøve litt fra hver skål, og forklare hva det smaker.

Hva er det her igjen? Er det agurk? Nei! Det er søtt. Er det eple, eller? Pære? Lucas er i tvil, og mister ett poeng. Pære var rett svar, men det kom for seint. Det neste Mads byr på, er rå champignon, og den kommer ut igjen i rekordfart. Lucas spytter heftig. – Jeg hater sopp, sier han, og får poengstrek på tavla. Blindtest er både spennende, skummelt og morsomt. Det er lettere å smake når man kan se maten.


Da noen elever møtte klasselæreren sin i gangen, fikk de tilsnakk for godterispising. Ha, ha, der lurte vi deg godt, Vibeke!

Tekst og bilder ved
Nina C. Kaasin Simarud

Norskeskolen