Norske elever under Spansk lockdown

Norske lokalaviser vil gjerne fortelle leserne sine om hvordan norske barn og ungdommer som er bosatt i Spania har det nå, under spansk lockdown. Ungdomstrinnselevene våre har skrevet leserbrev til avisene hjemme i Norge, og flere er blitt kontaktet tilbake for fulle intervjuer av familier og lærere.

I mange år har skolen hatt på agendaen å fortelle Norge hvor fint vi har det her i Spania. Skriveprosjekter i norsktimene rettet mot avisene i Norge trener elevene våre i å skrive leserbrev og forteller samtidig til alle kriker og kroker av hjemlandet vårt at det finnes en flott skole i Málaga der man kan være elev og oppleve faglig vekst, trivsel og tilhørighet imens familiene realiserer sine drømmer om et år eller flere under solen. Nå, under denne pandemien som Spania er hardere rammet av enn mange andre land, er pressen spesielt opptatt av hvordan nordmenn har det i utlandet, og elevene får slippe til i norske medier med sine opplevelser og følelser.

Vi er trygge

Det er spesielle tider for barn å oppleve her i Spania nå. Det har vært nødvendig å isolere innbyggerne hjemme for å hindre spredning av viruset og sikre kontroll og kapasitet i hjelpeapparatet. Heldigvis går tallene på smittede ned og utviklingen riktig vei, så nå letter regjeringen litt på de strenge reglene fra den 27. april. Perioden har vært spesielt tøff for barn som bor i leiligheter uten uteplass, og vi gleder oss veldig over at vi snart skal få oppleve litt større frihet.

Selv om restriksjonene har vært utfordrende ytrer alle familiene som har blitt intervjuet at de har følt seg trygge og ivaretatt i hjemmene sine, og at skolearbeidet og samarbeidet med skolen går fint. Følelsene av å være en del av noe uvirkelig, litt trist eller skummelt kommer også frem. -Og troen på at alt skal bli bra igjen!

Siden avisene lever av abonnentsinntektene sine, vil det være uetisk å publisere pdf-er av det arbeidet journalistene har lagt ned for sine aviser. Slike saker er godt lesestoff avisene gjerne vil forbeholde sine betalende lesere en stund før de kanskje etter hvert velger å dele sakene med resten av verden. Vi håper på det, og deler linkene. Leserbrevene elevene våre har skrevet, derimot, er deres eget verk, og kan gjengis med deres samtykke. Vi har vært så heldige å få lov å dele brevene til flere av de flinke skribentene våre på 8. trinn. 

Livet i spansk lockdown

Av: Tale Rasmussen (13 år), Malaga, Spania

Midt i byen vår står et stort tre. Det er et Jacarandatre, og på våren er det helt dekket av lilla blomster. April i Spania har alltid vært så fin. Det er da man kan begynne å dra til stranda, og man kan ta i bruk bassenget igjen etter en lang vinter. Det store, lilla treet har nok begynt å spire igjen nå. Mamma sa alltid at det er sånn vi kan vite at det snart er sommer. Når treet er helt lilla, da vet man at det nærmer seg sommerferie. I år er alt annerledes. Vi får ikke se at treet sakte, men sikkert blir lilla. Det virker nok som en filleting, for det er jo bare et tre, men for meg er det så viktig.

I helgen var det 5 uker siden vi fikk beskjed om at skolen måtte stenge. Det er 5 uker siden pappa måtte pakke sammen og reise til Norge i hui og hast. Det er 5 uker siden Spania innførte lockdown og vi tok våre siste skritt utenfor døra. Idag kom beskjeden om at vi skal være innelåst i minst 3 uker til.

Spania er blant de hardest rammede landene av Coronaviruset. Tiltakene i karantenen er ekstremt strenge. Vi får ikke gå med søpla eller være ute i hagen vi deler med naboene. Vi som er under 18 år har ikke lov til å sitte på i bil eller være med ut, og hvis politiet fersker deg på butikken med foreldrene dine, venter en bot på minst 30 000 kroner.

Det er kun lov til å handle ved den butikken som ligger nærmest der du bor, og det er lange køer utenfor butikken for å hindre at det er for mange inne samtidig. Ikke nok med det; varene du handler må være viktige nok også. I nabobyen fikk en mann bot fordi han bare hadde kjøpt is og brus. Varene var ikke regnet som viktige nok. Når man handler må man ha med pass og bekreftelse på hvor man bor. Blir du stoppet av politiet andre steder enn utenfor butikken, må du ha detaljerte bevis på at du har hatt en grunn til å bevege deg utenfor huset.

I går skulle broren min gå med søpla opp til en container som ligger 50 meter opp i veien. Da kom en politibil, og to uniformerte menn kom ut og lurte på hva han skulle og hva han gjorde ute. Han slapp bot, men fikk beskjed om å komme seg raskt inn igjen og at han måtte ha på munnbind om han skal gå med søpla igjen.

Pappa jobber i Norge. Da det ble klart at man måtte sitte to uker i karantene etter å ha vært i utlandet, måtte han reise så fort som mulig for å rekke karanteneperioden før han skulle på jobb. Etter det stengte landegrensene, og nå går det ingen fly ut eller inn av landet. Vi aner ingenting om når verden blir normal igjen. Vi vet ikke når vi kan sees igjen.

I påsken skulle vi ha selskap her i Spania, med hele storfamilien og venner fra Norge. Vi skulle feire broren min sin konfirmasjon. Dette ble selvfølgelig avlyst. Ingen kunne reise og det ble ingen feiring. Faktisk ble det ingen påske i det hele tatt. Semana Santa kalles påskeuken i Spania, og det er den helligste og viktigste av høytidene for spanjolene. I år valgte de å avlyse hele påsken. Skolen vi går på bestemte at vi skulle ha vanlig skole hele uken i stedet for påskeferie. Det var like greit, når man ikke kan gå utenfor døra uansett.

Helt siden skolen stengte for 5 uker siden har vi hatt hjemmeundervisning. Jeg går på Den norske skolen i Malaga. Vi er av de heldige, som har jobbet med iPad i mange år og har hatt mye digital undervisning tidligere. Overgangen ble derfor ikke så stor for oss, og hjemmeskolen fungerer kjempegodt. Vi hører litt om hvordan de spanske skolene rundt oss har det, som ikke har like god tilgang på iPader og digitalt utstyr som oss. Der sendes leksene ut på mail hver uke, og elevene må jobbe på egenhånd hele uka. Vi har iPader med elektroniske bøker, og vi har stort sett vanlige timer, der vi starter med et møte med læreren og så bruker timene til videochat oppgaver og undervisning. Vi har også mye gruppearbeid slik at vi får mulighet til å jobbe sammen med vennene våre. Det er fint når den eneste kontakten vi har med venner er via nettet.

Både på skolen og hjemme følger vi med på nyheter fra Norge. Når man sitter her, er det helt rart å lese at folk klager på hvor mye snø de har, at de ikke kan dra på hytta, at de ikke kan ha russefest og at de er i «karantene». Og at politiet må bruke tid på sånt! Det dere beskriver er ikke karantene. Å gå på tur i skogen eller være ute med venner, er ikke karantene.

Jeg forstår at det er kjipt og kjedelig at livet ikke er normalt, det er det jo for alle, men det vil bli bra. Vi ser jo at tiltakene hjelper. De daglige dødstallene her i Spania synker for hver dag. I mens vi venter får vi mulighet å være mer sammen med familien her hjemme, og vi kan finne nye hobbyer. Vi er heldige som ikke har fått økonomiske problemer på grunn av dette, slik mange rundt oss har fått. Vi klarer oss fint og vi har alt vi trenger.

Jeg mener derfor at vi alle bør skjerpe oss litt. Det finnes de som har det så mye verre enn oss, og ting vil bli bra til slutt. Og neste år, når våren kommer, vil det store treet i byen vår igjen være dekket av lilla blomster.

Link til saken i Folkebladet: Det verste er at vi savner pappa så mye

Linker til avisartiklene:

Mange tilbyr rimelige prøveabonnement, én måned nesten gratis, eller betaling pr. sak du velger å åpne. Vi håper at abonnementsperrene fjernes når det har gått en stund.