Påskekrim

Elevene på Den Norske Skolen, Malaga har levert skrivestafettproduktet sitt! Les den spennende påskekrimmen her:

Togmysteriet

Det er en mørk og stormfull natt på Oslo sentralstasjon. Mina og Mons skal ta natt-toget alene for første gang til bestemoren sin i Bergen.

«Toget går om to minutter, alle inn i vogna.», sier konduktøren Birk. Birk har jobbet som konduktør i mange år. Han drømte om å bli en rik pilot, men han var ikke så flink på skolen, derfor endte han opp som en konduktør. Han har kone og fire barn, og har det vanskelig økonomisk. Barna har aldri vært på ferie, og skulle ønske at de kunne dra til Sommerland i Bø. Birk er stadig lei seg fordi han ikke kan oppfylle ønsket til barna sine.

 

På vei inn til toget legger Mina merke til rockemusikeren Theo.

«Mons, kom, det er Theo», roper Mina, «Han vi så på TV!».
Theo er en rockemusiker som skal til Gol for å spille på konsert. Med seg på toget har han med seg den eksklusive Gibson-gitaren.
«Yo, skjer’a kidsa?», sier Theo og setter seg ned på setet sitt, men han ser ikke at han setter seg ned på hunden Maximus. Maximus spretter opp og faller ned på gulvet. «Kom da, Maximus! På tide med te», roper Fru Halvorsen.
«Voff voff», bjeffer Maximus, som er glad for å få natt-teen sin.

 

«Da drar vi!», roper Birk og begynner å gå rundt i vogna for å ta imot billettene.

«Billetter, billetter takk», roper Birk mens han tar imot billettene.

Toget begynner å kjøre.

En jente med rosa hodetelefoner setter seg ved siden av Theo. Jenta tar av seg hodetelefonene sine når Theo begynner å snakke til henne.

«Yo, skjer’a, jæ hetter Theo va hetter du’a?», rapper Theo med et flørtende blikk. «Aurora, du er vel han som vant idol», sier hun. Plutselig hører de Fru Halvorsen rope til hunden sin: «Maximus, hvordan våger du å tisse i den nye Chanel-vesken min, den kostet faktisk tjueen tusen kroner. Nå har jeg bare ni Chanel-vesker igjen!», sier hun sutrende. Så hvisker hun til Maximus: «Nå er det jo ingen hemmelighet at dette er en av de billigste, men det snakker vi ikke om nå.»

 

Akkurat idet hun er ferdig med setningen slukker lyset i vognen og alt stopper opp. Vognen stopper og et vindu blir knust. POFF!… Det blir glass overalt. Theo tar fram mobilen og begynner og lyse rundt: «Oi! Her var det mye glass. Går det bra med deg, Aurora», spør han med en forskrekket stemme. Aurora har fått et stort kutt på kinnet. «Ja, det går bra med meg», svarer hun.

Konduktøren Birk sier: «Å, så mørkt det ble nå da», og tar på lyset. «Jeg går fram til lokføreren Pelle og rapporterer hendelsen», sier han mens han går for å åpne døra. «Men dere? Hvorfor kjører toget uten oss», spør han med redd stemme. «Maximus, Maximus, har noen sett min Maximus, han er borte», Roper Fru Halvorsen hysterisk. Alle svarer nei med redd stemme. Mina og Mons reiser seg opp og sier: «Dette er et Mysterium og vi må løse det!»

 

_______________

 

Før de rekker å tenke noe mer, faller Theo pladask i bakken. Han er likblek i ansiktet og leppene hans er blå. Aurora roper «Theo besvimte! Er det noen som kan førstehjelp?» Konduktøren iler bort til Theo for å hjelpe. Samtidig hører de Fru Halvorsen puste raskt og stresset. Mons og Mina blir bekymret for situasjonen, og ser spørrende på hverandre. Mina er litt oppgitt og sier «Dette her er jo bare et eneste stort rot, og hvem i alle dager er det egentlig som stjeler hunder»?……

 

Telefonen til Fru Halvorsen plinger høyt. Drrrrrrrrrr! På tekstmeldingen står det;

 

HJ NFH FO NJMMJPO LSPOFS

TA GAS EV IVOEFO EJO

 

Fru Halvorsen roper fortvilet «Kan noen hjelpe meg, jeg skjønner ingenting av dette. Er det gresk?»… Mons og Mina reagerer raskt. De roper i kor «hva trenger du hjelp til»? Fru Halvorsen leser meldingen for dem, og de ser på hverandre og sier «dette må være en kode. Vi skal løse den for deg». Mons og Mina har hatt kodekurs på skolen, og er små eksperter på kodeløsning.

 

Før de rekker å løse koden, våkner Theo opp og er veldig forvirret. Han ser rundt seg og skjønner ingenting. Plutselig setter han i et forferdelig skrik, sånn at alle må holde seg for ørene UUUÆÆÆÆÆÆHH! Når han endelig stopper sier han vettskremt: «Jeg så en mann med svarte hansker, svart hatt og en hammer i hånden rett før ruten knuste. Så noen av dere han»?… Theo virket veldig redd…..  

 

————

 

Mina og Mons skjønner ingenting. De har ikke sett noen mann før ruten knuste, kanskje Theo bare er forvirret og snakker tull? Men de bestemmer seg for å undersøke det nærmere. Kanskje de kan klare å finne noen spor. De går ut av vogna og undersøker området. Plutselig ser de noe på bakken. De klarer ikke å se hva det var med en gang. De går nærmere. Det er en ganske stor gjenstand. De ser at den har et håndtak av tre, og når de løfter den opp så ser de at det er en stor hammer. Mina og Mons roper inn til Theo «Du hadde helt rett!!! Det ligger en stor hammer her ute, det MÅ ha vært noen som knuste vinduet med vilje!»

 

De studerer hammeren nøye, men finner ingen spor på hammeren. Akkurat idet de er på vei inn igjen oppdager de et fotspor. Nå er de helt sikre på at det har vært noen her. Samtidig som Mina og Mons studerer fotsporet, hører de en lyd. De snur seg og ser en mørkkledd person løpe raskt. De prøver å løpe etter, men personen er for rask og forsvinner ut av syne.

 

De bestemmer seg for å gå inn igjen til Fru. Halvorsen. Det var jo denne tekstmeldingen som de måtte finne løsningen på. Mina spør Mons; «Hvilken kodetype tror du dette er? Vi har jo lært så mange forskjellige koder på kodekurset vårt». Mons tenker seg om, og han tenker på de ulike kodene de har lært. Han prøver å se om koden står baklengs, det går ikke. Deretter prøver han å lese koden speilvendt, det gir heller ingen mening. De tenker lenge. Til slutt prøver de seg på den aller mest kompliserte koden, nemlig den alfabetiske koden. Da må de bytte rundt på bokstavene. Den bokstaven som står, må man bytte om til den bokstaven som står før den i alfabetet. B blir til A, C blir til B og så videre. Etter en stund klarer Mina og Mons å løse koden! De finner ut at det står: GI MEG EN MILLION KRONER SÅ FÅR DU HUNDEN DIN!!

—–

Fru Halvorsen blir veldig forskrekket. Hun begynner å gråte, og roper fortvilet: «Men jeg har ikke en million kroner her! Jeg må ha hunden min tilbake! «Kanskje vi kan gå i banken, sier Birk. «Har du med deg et bankkort?» Fru Halvorsen roter rundt i Chanel-vesken sin og trekker opp et gullkort. Mons og Mina ser grublende ut. «Vi kan ikke bare la kidnapperen få en million kroner! Det er utpressing, og han kan ikke slippe unna med det!» «Vi må undersøke fotsporet nøyere, kanskje vi finner flere!» sier Mina, «Da kan vi følge etter og se hvor vi ender!» «Først må vi kontakte kidnapperen, så vi kan vinne litt tid!» sier Mons. «Hvem vet hva han kan gjøre med Maximus!» Fru Halvorsen begynner å gråte hysterisk. «Vi sender ham en melding. Vi får skrive den i samme kode, for sikkerhets skyld,» sier Mina.

———-

 

GDH! LÆS NRR UDC RNKADQFRJNFDM JKNJJÅ 97:99.

«Nå har vi skrevet til den skyldige -Hei! Møt oss ved Solbergskogen klokka 08:00. Vi skrev på kodespråket, nå får vi håpe den skyldige blir nysgjerrig og kommer for å møte oss, da får vi kanskje hunden din tilbake, fru Halvorsen», sier Mons.

 

«Hunden min, hunden min, jeg savner hunden min!» gråter fru Halvorsen. «Vi vet det, fru Halvorsen, vi skal gjøre alt vi kan for å få Maximus tilbake», sier Mons. Plutselig høres en rar liten lyd. Alle stivner til og lytter.  «Hørte dere det?» sier fru Halvorsen. «Sorry, det var bare jeg som prompet en liten stinkende fis», svarer Theo og ser litt skyldig ut. «Ikke dine stinkbomber. Jeg hørte noe ute i buskene», sier fru Halvorsen. «Jeg hørte noe i skogen jeg også», hvisker Mons og ser mot skogen. Mons og Mina lister seg mot den mørke skogen. «Mons og jeg går ut og sjekker i buskene, bli her og hold vakt så lenge», hvisker Mina til Birk, Aurora, fru Halvorsen og Theo. Aurora skjelver litt, og Theo legger armen rundt henne og sier at han skal passe godt på henne. Birk legger armen rundt fru Halvorsen for å trøste henne og hvisker tilbake: «Jeg skal passe på at alle er trygge og varme mens vi venter. Dere må være forsiktige og komme tilbake om dere trenger hjelp». Mina og Mons går ut i skogen. Der ser de noen spor i snøen. De snirkler seg mellom buskene. Etterhvert som de kommer lenger inn i skogen hører de rasling og lav klynking. Jo nærmere lyden de kommer jo tydeligere skjønner de at det må være Maximus de hører. De sukker lettet, han er i live. Når de kommer helt frem til der lyden kommer fra ser de at Maximus er bundet til et tre. De løsner tauet til Maximus og løfter han opp i armene sine. Han slikker de glad i ansiktet. På veien tilbake ser de noe gullaktig som ligger i snøen. «Hva er dette for noe», sier Mina. Hun plukker det opp. «Det er en lommeklokke av stål. Vi tar den med tilbake til de andre» sier Mons. Når de to barna nærmer seg toget og de andre, hører de fru Halvorsen bryter ut: «Min lille Maximus, hvem var den slemme, onde personen som kiddnappet deg. Lille søtnosen, jeg er kjempe, kjempe, kjempe glad i deg min lille nosse nosse», mens hun løper mot Mons og Mina, tar Maximus i armene sine og kysser og koser på han. Samtidig ser Mons og Mina at konduktøren Pelle står blant dem. Han hadde merket at toget manglet en vogn og kommet tilbake for å sjekke hva som hadde skjedd. Nå skal han feste vognen til toget og kjøre den trygt frem til Gol stasjon. Når han ser Maximus i armene til fru Halvorsen får han et litt rart uttrykk i ansiktet. Han kikker bort på Birk som stirrer ned på skoene sine. Så legger Pelle merke til klokken som Mina holder i hånden. «Åh, så bra. Dere er virkelig noen gode detektiver. Først finner dere Maximus og så finner dere lommeklokken min. Lurer på hvem den skyldige kan være», sier han og kremter.

«Det er du det» sier Mina og Mons i kor. Et gisp går gjennom forsamlingen. Pelle ser forskrekket ut. «Hva er det dere beskylder meg for», sier Pelle sjokkert. «Det er ikke nødvendig å late som, vi fant klokken der Maximus sto bundet til treet, du er avslørt», sier Mons. «Jeg ringer politiet nå», sier Mina. «De må få vite om kidnappingen OG om utpressingen».

«Okei, okei, okei», sier Pelle. «Jeg innrømmer det, men det var Birk også!». Et nytt gisp går gjennom forsamlingen, og alle ser på Birk. Det går noen sekunder, så hyyylgråter Birk. «Unnskyld, fru Halvorsen» sier han. «Jeg visste bare ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg har så lyst til å ta med meg barna mine på fine ferier og gi de morsomme gaver. De har alltid ønsket seg tur til Sommerland i Bø og campingbil-ferie. Og Pelle fortalte at han også sliter med økonomien og at han vil flytte til USA når han blir pensjonist. Sammen fant vi ut at vi kanskje kunne ta en liten spansk en. Dersom det er noen som har veldig mye penger gjør det jo ikke noe om de får litt mindre? Og så gjør det jo oss og barna våre veldig glade. Vi skjønner jo nå at det ikke var snilt gjort. Jeg er såååå lei for det, og det ser jeg at Pelle er også, vi er jo egentlig veldig snille folk». Fru Halvorsen ser på Pelle. Så på Birk. Og så på Pelle igjen. «Neimen, kjære gutter, er det sånn dere har det? Jeg synes jo virkelig dere skal få reise både til Sommerland og til USA. Hadde jeg visst at dere følte det slik hadde jeg selvfølgelig hjulpet dere!» sier fru Halvorsen. «Du Birk med det sjarmerende smilet ditt, og du Pelle som er så kjekk i uniform, jeg hadde jo aldri klart å si nei»! Både Pelle og Birk rødmer. «Jeg skal hjelpe dere med billetter til både Bø og USA, på en betingelse!». «HVA SOM HELST» sier Pelle og Birk i kor og ser oppglødd ut. «Dere må begge to gi lille sussebassen min Maximus en nuss på snuten, og meg en nuss på truten». Alle ler høyt. Men fru Halvorsen mener det. Og både Birk og Pelle gir til slutt etter og gir både Maximus og fru Halvorsen det nusset de vil ha. Aurora og Theo blir så inspirerte at de gir hverandre en liten påskenuss de også. De har blitt godt kjent oppe i all dramatikken og Aurora har blitt sjarmert av den barske rockeren. Etterpå hjelper alle til med å feste vognen til toget og rydde opp. Når alle sitter trygt på toget og kjører mot Gol igjen ser Mina og Mons på hverandre. «Bra jobba» sier de til hverandre og gir hverandre en high five. Så sover de tungt, hele veien til Gol.