Jobber i Oslo, bor i Málaga

Det er tirsdag ettermiddag og familiene som er tilknyttet Den Norske Skolen, Malaga samler seg rundt den foreldredrevne kiosken i skolens bakhage. Det er tidlig i mars, men solen varmer godt fra nesten skyfri himmel. I dag får man kjøpt fastelavnsboller i bua, og mamma Kristin har slått seg ned ved et bord sammen med datteren Angelika( 4), som hun nettopp har hentet i den spanske barnehagen ved siden av skolen. Sønnen Oskar (6)  løper rundt i skolegården og leker med klassevennene sine.

Familien Kristin Lygre Åsen (fra Furuseth) og Svenn Erik Flatland (fra Ål i Hallingdal) og deres to barn Oskar og Angelika bodde på Fornebu. Foranledningen for tankene om å oppleve noe nytt ble til der, i leiligheten på Oslos beste vestkant. -Det er bra å bo der. Alle er egentlig ganske rike, nesten litt konformt, sier Kristin. Vi begynte å tenke på at vi faktisk hadde muligheten for å oppleve noe annet utenfor de trygge rammene i Norge; At vi kunne utvikle oss og at barna kan lære noe, at vi kunne gjøre noe sammen som familie.

 

Hoppet i det med begge beina

-Du veit jo ikke helt hva du går til, men det er jo endel folk her da! Kristin sveiper over nabobordene med blikket. -Jeg tenkte jo, når vi tok denne avgjørelsen, at «nå er vi litt gærne» men det er jo ikke «gærne» folk her, sier Kristin, og bryter ut i latter. – Det er veldig vanlige folk, som kanskje jobber i Nordsjøen, tar seg et friår eller kanskje jobber her. Hvis noen spør meg om jeg anbefaler folk å dra hit, så svarer jeg bare gjør det, altså, for vi trives godt.

Kristin Lygre Åsen tok spranget sammen med familien i 2018, og har altså ikke angret. Hun og mannen Svenn Erik Flatland tok med seg barna Oskar og Angelika til Malaga, Costa del Sol helt sør i Spania. – Vi tenkte sånn: «Nå hopper vi i det med begge beina» Så vi solgte leiligheten på Fornebu, bilen og nesten alle tinga våre. – Så får vi se hva slags folk vi er når vi flytter tilbake, om vi flytter hjem til der vi bodde før, eller om vi ønsker noe helt annet, sier Kristin og ler. Hun innrømmer å ha solgt med god fortjeneste, men det er ikke det de lever på.

Pendler til jobb i Norge

-Mannen min og jeg jobber i samme firma med noe som kalles «medlever-turnus» altså i døgn-turnus der vi bor sammen med personer med autisme og utviklingshemming, forteller Kristin. Kristin er vernepleier, og mannen er sosionom. Firmaet de jobber for er en privat leverandør som selger sine tjenester til Oslo kommune. Ekteparet er på hvert sitt team, og hadde allerede jobbet med dette i mange år.

-Da vi begynte planleggingen om å reise til Malaga, tok vi kontakt med vår sjef og lurte på hva han tenkte om at vi tenkte å flytte til Spania på mer eller mindre ubestemt tid. Tilbakemeldingen vi fikk var at, så lenge vi fortsetter å jobbe i firmaet, skulle vi få lov å lage den turnusen vi ville ha selv, forteller Kristin. Kristin og mannen gikk for heldøgnsturnus.

-Men blir det ikke sånn da at dere ikke ser hverandre så mye?

-Vi er mer sammen nå enn vi var da vi bodde i Oslo, svarer Kristin. For min del så betyr det at jeg  jobber bare én gang i måneden, og da jobber jeg fire døgn i strekk. Da sover jeg på jobben, spiser jeg på jobben, og er på jobben hele tida. Det blir da 80 timer, for jeg får betalt 20 timer i døgnet. Så reiser jeg tilbake til Malaga. Mannen min har to økter i måneden, så da jobber han i sju døgn. Resten av tiden er vi sammen i Spania med barna.

 

Hvorfor Malaga, Spania?

-Det er et godt spørsmål, men vi tenkte at siden vi har de jobbene som vi har, og at barna er så små at de ikke har egne nettverk enda. Rett og slett fordi vi innså at vi hadde muligheten! Så vi tok kontakt med skolen i Malaga, og spurte om å få komme på besøk. Vi kontaktet barnehagen her, Los Peques, og var her en uke i november i forfjor. Vi bestemte oss rett før jul: Nå bare gjør vi det!

-Kjente dere noen som var eller hadde vært her nede? 

-Ingen! Det ble jo endel googling da. I og med at vi jobber i Norge, fant vi ut at det var veldig lett å pendle mellom Oslo og Malaga. Det er mange flyavganger og bare en 4-timers flytur.

-Synes dere det var vanskelig å finne et sted å bo?

-Rekkehuset fant vi også på nett. Det bare poppet opp og så gjorde vi en avtale. Vi var skikkelig tidlig ute på leiemarkedet for vi bestemte oss og sendte mail til huseier i desember, og flyttet ned før skolestart året etter.

-Har dere fått venner her nede?

-Ja det har vi faktisk. Man merker jo at folk her er litt søkende, litt i samme situasjon. De kommer hit og har ikke noe nettverk. Vi spiller padel og går på spansk språkskole sammen, forteller Kristin.

cof

Familien til Oskar var spente på om han var klar for skolen. Her er han avbildet foran skoleporten første skoledag.

 

Ett år blir to

Å forlenge oppholdet var en enkel avgjørelse. -Vi satt på terrassen i t-skjorta i desember og drakk kaffe da det kom inn en en mail fra skolen om at vi kunne søke fortrinnsrett for neste skoleår. Så, skal vi bare gjøre det da? -Ja, det gjør vi. Vi ser hvor godt Oskar trives på denne skolen her, han som ikke var spesielt skoleklar, egentlig. Kristin har ingen skoleerfaring å sammenligne med i Norge. -Men jeg kjenner jo det at når Oskar er ferdig på skolen, så er han ferdig på skolen. Det er ikke sånn at når vi kommer hjem så må vi sitte to timer med lekser, og vi er så glade for det. Det er små klasser og lærertetthetøn er høy. Som sagt, han var egentlig ikke klar, kunne ikke holde i blyanten, kunne ikke skrive navnet sitt, han ville bare klatre og løpe og .. men så har det bare gått dritbra. At det skulle gå så bra det trodde jeg ikke, faktisk. Han både leser og skriver allerede.

-Du må spise den opp, for du kan ikke spise den i bilen, altså! Oskar kommer balanserende med en svær fastelavnsbolle med krem, melis og syltetøy, på en tynn plasttallerken. -Den så god ut, Oskar! – Hvis du tar av lokket og spiser det først, så blir det lettere. -Er du glad for at du skal gå på denne skolen i 2. Klasse også? -Jeg vil gå på denne skolen i tiende! -Det var lenge. -Hva liker du best på skolen da? Em. Øøh. Det beste er jo å leke med Brage og Paul. – Men hvilket fag er yndlingsfaget ditt da? -Fag eller ikke fag? -Fag! -Eeeeh. Norsk, for da kan jeg være på skoleskrift, sier Oskar. (Skoleskrift er en app på iPad for læringsmetoden STL «skrive seg til lesing»)

 

Spansk barnehage med internasjonalt preg

-Kanskje du vil fortelle litt mer om barnehagen. Hva er den største forskjellen, vil du si, mellom barnehagen i Norge og den spanske barnehagen til Angelika?

-Det var en kjempeovergang. De første par ukene gikk kjempefint, men så kom det en liten kultursmell i forhold til mat, der Angelika kom hjem og kunne fortelle at hvis hun ikke ville spise så matet de henne. Men det var ikke verre enn at vi bare snakket med dem om at hvis hun ikke vil spise så la det være, og det var greit. Det tok litt tid, med noen utfordringer på grunn av språk og at hun ikke kjente noen, men nå går det som en drøm, på spansk og engelsk og norsk.

-En annen opplevelse vi hadde skjedde i oktober, da det regnet så mye. -Vi sendte med Angelika regntøy og barnehagens ansatte spurte om hvorfor vi hadde med det. – Ja, men det regner jo, og så når dere skal ut liksom, prøvde jeg. Men svarte den ansatte; Vi går da ikke ut når det regner!

-En annen forskjell er henting og levering. Vi ringer på og må komme til faste tider. Det er mindre løpende, daglig  kommunikasjon. Men samtidig, hvis vi spør om informasjon, så får vi det.

Angelika kommer bortom bordet der vi sitter, og vil rote fram flere godsaker fra en stor pose med godteri hun har fått i dag av en venn med bursdag.

-Jeg vil ha meeer! -What? Mamma Kristin synes det begynner å bli nok. -Du vet at det er tirsdag i dag? – Jaaada!

Trives du i barnehagen? -Hva er trives? -Har du det bra i barnehagen? -Jaa. -Hva heter vennene dine da? -Simo og Luci, og Sofia, Iben og Friden.

-Det er mange nasjonaliteter, men også flere norske, utfyller mamma Kristin, og det har vært en veldig trygghet for Angelika.

 

Hva bruker dere helgene til?

-Nå har vi kjøpt oss bil, da, så nå blir det mye farting. Jeg synes det er supert med egen bil her hvis du vil oppleve ting. I vinterferien stakk si til Sevilla, helt impulsivt. Vi booket et hotellrom og kjørte i to timer, så var vi der. Og vi var jo i Ronda. Kjempeflott.Vi har mye igjen og oppleve, og nå begynner jo sommeren og melde seg, avslutter Kristin, og legger til at barna startet badesesongen denne første helgen i mars.

Norskeskolen